Bokmålsordboka
bekjent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bekjent | bekjent | bekjente | bekjente |
Uttale
bekjenˊtOpphav
fra lavtysk; av bekjenneBetydning og bruk
- som en kjenner til;
Eksempel
- gjøre seg bekjent med noe eller noen
- brukt som substantiv: person som en kjenner;
Eksempel
- en bekjent av meg;
- mange av mine bekjente deltok på møtet
Faste uttrykk
- meg bekjentetter hva jeg vet;
så vidt jeg vet- det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
- som bekjentsom alle vet
- en får som bekjent bare én barndomstid
- så vidt meg bekjentetter hva jeg vet;
så vidt jeg vet- så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
- være bekjent avkunne forsvare uten skam;
kunne stå for- en holdning vi ikke kan være bekjent av;
- føre en politikk vi kan være bekjent av