Bokmålsordboka
selvtillit, sjøltillit
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvtillit | selvtilliten | selvtilliter | selvtillitene |
| en sjøltillit | sjøltilliten | sjøltilliter | sjøltillitene | |
| hunkjønn | ei/en selvtillit | selvtillita | selvtilliter | selvtillitene |
| ei/en sjøltillit | sjøltillita | sjøltilliter | sjøltillitene | |
Betydning og bruk
tillit til egen evne og dyktighet;
Eksempel
- de har en nærmest grenseløs selvtillit