Artikkelside

Bokmålsordboka

selvtillit, sjøltillit

substantiv hokjønn eller hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen selvtillitselvtillitenselvtilliterselvtillitene
en sjøltillitsjøltillitensjøltillitersjøltillitene
hunkjønnei/en selvtillitselvtillitaselvtilliterselvtillitene
ei/en sjøltillitsjøltillitasjøltillitersjøltillitene

Betydning og bruk

tillit til egen evne og dyktighet;
Eksempel
  • de har en nærmest grenseløs selvtillit