Bokmålsordboka
selvlært, sjøllært
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvlært | selvlært | selvlærte | selvlærte |
| sjøllært | sjøllært | sjøllærte | sjøllærte |
Betydning og bruk
som har skaffet seg kunnskaper, utdanning på egen hånd
Eksempel
- Ivar Aasen var en selvlært mann