Bokmålsordboka
selvkritikk, sjølkritikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selvkritikk | selvkritikken | selvkritikker | selvkritikkene |
en sjølkritikk | sjølkritikken | sjølkritikker | sjølkritikkene |
Betydning og bruk
kritikk som en øver mot seg selv
Eksempel
- han eier ikke selvkritikk;
- ta selvkritikk på noe