Bokmålsordboka
beinved, benved
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beinved | beinveden | beinveder | beinvedene |
| en benved | benveden | benveder | benvedene |
Opphav
norrønt beinviðr; jamfør ved (1Betydning og bruk
- en av flere plantearter med hard ved (1, 1), for eksempel korsved