Bokmålsordboka
sedvanlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sedvanlig | sedvanlig | sedvanlige | sedvanlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sedvanligere | sedvanligst | sedvanligste |
Betydning og bruk
som skjer ofte, som er alminnelig;
vanlig
Eksempel
- i sedvanlig stil kom han løpende i siste liten
Faste uttrykk
- som sedvanligsom ellers;
som vanlig- som sedvanlig var hun å finne på fotballbanen