Bokmålsordboka
beinbrudd, beinbrott, benbrudd
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et beinbrott | beinbrottet | beinbrott | beinbrottabeinbrottene |
| et beinbrudd | beinbruddet | beinbrudd | beinbruddabeinbruddene |
| et benbrudd | benbruddet | benbrudd | benbruddabenbruddene |
Betydning og bruk
- brudd i en knokkel;
Eksempel
- få et beinbrudd i tommelen
- brudd i et bein (1, 4)
Eksempel
- bli innlagt på sykehus med beinbrudd