Bokmålsordboka
samtykke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samtykke | samtykker | samtykket | har samtykket | samtykk! |
| samtykte | har samtykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| samtykket + substantiv | samtykket + substantiv | den/det samtykkede + substantiv | samtykkede + substantiv | samtykkende |
| den/det samtykkete + substantiv | samtykkete + substantiv | |||
| samtykt + substantiv | samtykt + substantiv | den/det samtykte + substantiv | samtykte + substantiv | |
Opphav
norrønt samþykkjaBetydning og bruk
- være enig i noe
- gi tillatelse til;godkjenne
Eksempel
- pasienten må samtykke i at arbeidsgiveren blir informert om sykdommen
Faste uttrykk
- den som tier, samtykkertaushet tolkes som enighet