Bokmålsordboka
begynne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å begynne | begynner | begynte | har begynt | begynn! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begynt + substantiv | begynt + substantiv | den/det begynte + substantiv | begynte + substantiv | begynnende | 
Uttale
bejynˊneOpphav
av lavtysk beginnenBetydning og bruk
- gå i gang med;ta til med;sette i gangEksempel- begynne å gråte;
- begynne på nytt;
- hvem vil begynne å lese?
- begynner du med det tullet nå igjen;
- begynne møtet med å synge en sang;
- begynne et nytt og bedre liv;
- han begynte som gatesanger
 
- gå først i gangEksempel- det var han som begynte;
- hvem skal begynne?
 
- ta til;bli satt i gangEksempel- møtet begynner kl. 13;
- skoleåret begynner i august
 - brukt med upersonlig subjekt- det begynner å regne;
- det begynte å bli mørkt
 
 
- vise de første tegnene til;være i ferd medEksempel- han begynner å bli gammel;
- bilen har begynt å ruste;
- problemene begynte å melde seg
 
- ha sitt startpunktEksempel- løypa begynner ved parkeringsplassen;
- naturreservatet begynner der veien ender
 
Faste uttrykk
- begynne for seg selvetablere sin egen næringsvirksomhet- hun sa opp jobben og begynte for seg selv
 
- til å begynne medi begynnelsen;
 i førstningen- til å begynne med gikk alt bra;
- til å begynne med trodde de det var en spøk