Bokmålsordboka
røst 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en røst | røsten | røster | røstene |
| hunkjønn | ei/en røst | røsta | ||
Opphav
norrønt raust; beslektet med norrønt rausa ‘snakke’Betydning og bruk
lyd som kommer fra taleorganene til mennesker eller dyr;
Eksempel
- en vakker, dyp røst;
- folkets røst må vinne fram;
- det hevet seg advarende røster mot planen
- som etterledd i ord som
- englerøst
- mannsrøst
- tordenrøst