Bokmålsordboka
ryggmarg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ryggmarg | ryggmargen | ryggmarger | ryggmargene |
Betydning og bruk
- del av sentralnervesystemet som ligger inne i ryggraden
- i overført betydning: det viktigste eller sentrale;det indre
Eksempel
- bibliotekene er ryggmargen i kulturtilbudet;
- boka traff oss midt i ryggmargen
Faste uttrykk
- sitte/ligge i ryggmargenvære så innarbeidet at det virker medfødt eller automatisk
- motstanden sitter i ryggmargen hans, ikke i fornuften;
- tradisjonene ligger dypt i ryggmargen