Bokmålsordboka
ry 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ry | ryet | ry | ryaryene |
Opphav
kanskje beslektet med ry (2Betydning og bruk
- (allmenn) mening om noe eller noen;
Eksempel
- hotellet hadde et dårlig ry
- renommé, ære
Eksempel
- hun har vunnet velfortjent ry som musiker
Faste uttrykk
- ha/få ry på segvære eller bli kjent for eller få et omdømme som noe
- bandet hadde ry på seg som råtasser;
- vi har fått ry på oss for å være effektive