Bokmålsordboka
rute 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rute | ruten | ruter | rutene |
| hunkjønn | ei/en rute | ruta | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- firkantet flate eller felt;firkant
Eksempel
- rutene på et sjakkbrett
Eksempel
- alle rutene var knust