Bokmålsordboka
ruske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ruske | rusker | ruska | har ruska | rusk! |
| rusket | har rusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ruska + substantiv | ruska + substantiv | den/det ruska + substantiv | ruska + substantiv | ruskende |
| rusket + substantiv | rusket + substantiv | den/det ruskede + substantiv | ruskede + substantiv | |
| den/det ruskete + substantiv | ruskete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt ryskjaBetydning og bruk
- rive, riste eller nappe i noe eller noen
Eksempel
- ruske noen våken;
- vinden rusket i trærne;
- han rusket henne i håret
- om vær: storme, rase
Eksempel
- det rusker ute
Faste uttrykk
- ruske opp irydde opp i, få skikk på