Bokmålsordboka
rune 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rune | runen | runer | runene |
| hunkjønn | ei/en rune | runa | ||
Opphav
norrønt rún ‘hemmelighet, rune’Betydning og bruk
- skrifttegn i det eldste germanske alfabetet
Eksempel
- riste runer
- magisk tegn;trolldomstegn