Bokmålsordboka
rulle 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rulle | rullen | ruller | rullene |
| hunkjønn | ei/en rulle | rulla | ||
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin rotula ‘lite hjul’Betydning og bruk
- sylinderformet redskap som kan rotere;jamfør rull (1)
Eksempel
- langrennsløypene er kjørt opp med rulle
- redskap med valser til å glatte tøy med
- det å rulle rundt med kroppen
Eksempel
- mestre både forlengs og baklengs rulle
Faste uttrykk
- full rullefull fart, full fres
- i helgen blir det full rulle