Bokmålsordboka
ruke
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ruke | ruken | ruker | rukene |
| hunkjønn | ei/en ruke | ruka | ||
Opphav
beslektet med raukBetydning og bruk
- dynge, haug
- klatt av ekskrement, særlig fra dyr
Eksempel
- rukene gjødsler gresset