Artikkelside

Bokmålsordboka

rugle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen rugleruglenruglerruglene
hunkjønnei/en ruglerugla

Opphav

jamfør rugle (2

Betydning og bruk

liten bulk eller hump;
ujevnhet
Eksempel
  • glasset var fullt av rugler