Bokmålsordboka
rope
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rope | roper | ropte | har ropt | rop! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ropt + substantiv | ropt + substantiv | den/det ropte + substantiv | ropte + substantiv | ropende |
Opphav
trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’Betydning og bruk
bruke sterk stemme;
skrike, kalle
Eksempel
- rope om hjelp;
- rope hurra;
- rope på noen;
- rope opp alle navnene på en liste;
- rope ut noe
Faste uttrykk
- rope på elgenkaste opp;
spy (2, 1) - rope på noe
- som man roper i skogen, får man svaren får den behandlingen en har gjort seg fortjent til