Bokmålsordboka
ribbein, ribben, ribb-bein, ribb-ben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ribb-bein | ribb-beinet | ribb-bein | ribb-beinaribb-beinene |
| et ribb-ben | ribb-benet | ribb-ben | ribb-benaribb-benene |
| et ribbein | ribbeinet | ribbein | ribbeinaribbeinene |
| et ribben | ribbenet | ribben | ribbenaribbenene |
Opphav
av norrønt rif ‘ribbein’; egentlig rivbeinBetydning og bruk
bein som går fra ryggvirvelen til brystbeinet;
Eksempel
- være så mager at en kan telle ribbeina;
- knekke et ribbein