Artikkelside

Bokmålsordboka

ri 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen ririenrierriene
hunkjønnei/en riria

Opphav

norrønt hríð

Betydning og bruk

  1. plutselig smerte eller sinnsstemning,;
    anfall, raptus
    Eksempel
    • få en ri
  2. kort stund
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: periode med hardt vær