Bokmålsordboka
rettskaffen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rettskaffen | rettskaffent | rettskafne | rettskafne |
Opphav
etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’Betydning og bruk
som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Eksempel
- en rettskaffen mann