Bokmålsordboka
rettesnor
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettesnor | rettesnoren | rettesnorer | rettesnorene |
| hunkjønn | ei/en rettesnor | rettesnora | ||
Opphav
av rette (2 trolig påvirket av lavtyskBetydning og bruk
norm eller regel som en retter seg etter
Eksempel
- Jesu lære var hans rettesnor