Bokmålsordboka
reke 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reke | reker | rekte | har rekt | rek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekt + substantiv | rekt + substantiv | den/det rekte + substantiv | rekte + substantiv | rekende |
Opphav
norrønt rekaBetydning og bruk
- drive (3, 2) på vann eller sjø;flyte av sted
Eksempel
- båten rekte med strømmen
- gå og slenge;
Eksempel
- de reker omkring
Faste uttrykk
- komme rekende på en fjøldukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn
- drømmejobben kommer ikke rekende på en fjøl
- reke avdrive av gårde med strømmen
- flytebrygga stod i fare for å reke av