Bokmålsordboka
regjering
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en regjering | regjeringen | regjeringer | regjeringene |
| hunkjønn | ei/en regjering | regjeringa | ||
Betydning og bruk
- det å regjere (1);(stats)styre
Eksempel
- ta over regjeringen av landet
- utvalg av personer som har den høyeste utøvende makt i et land;
Eksempel
- regjeringen Solberg;
- partiet sitter i regjering;
- saken felte regjeringen;
- han ble bedt om å danne regjering