Bokmålsordboka
redelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| redelig | redelig | redelige | redelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| redeligere | redeligst | redeligste |
Opphav
jamfør norrønt reiðuligrBetydning og bruk
ærlig, hederlig
Eksempel
- en redelig kar;
- ha redelige hensikter;
- være ærlig og redelig