Bokmålsordboka
realitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en realitet | realiteten | realiteter | realitetene |
Opphav
fra latin; av real (3Betydning og bruk
kjensgjerning, virkelighet
Eksempel
- holde seg til realitetene;
- ikke tankespinn, men realiteter;
- en fantasi som kan bli en realitet;
- dette er en realitet vi må forholde oss til
Faste uttrykk
- i realiteteni virkeligheten;
egentlig- forslaget ble i realiteten forkastet