Bokmålsordboka
påtalemyndighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påtalemyndighet | påtalemyndigheten | påtalemyndigheter | påtalemyndighetene |
| hunkjønn | ei/en påtalemyndighet | påtalemyndigheta | ||
Betydning og bruk
- øvrighetsperson som reiser påtale (1, 2) ved straffbare handlinger
Eksempel
- riksadvokaten er øverste påtalemyndighet
- makt eller myndighet til å reise påtale (1, 2)