Bokmålsordboka
puslespill, puslespell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et puslespell | puslespellet | puslespell | puslespellapuslespellene | 
| et puslespill | puslespillet | puslespill | puslespillapuslespillene | 
Opphav
av engelsk puzzle ‘gåte, problem’, trolig beslektet med pusle (1Betydning og bruk
- sett av brikker som skal legges sammen til et bilde
Eksempel
- legge puslespill
 
 - i overført betydning: arbeid som krever presisjon og tålmodighet
Eksempel
- slektsgransking er et puslespill