Bokmålsordboka
punktum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et punktum | punktumet | punktumpunktumer | punktumapunktumene |
Opphav
fra latin, av pungere ‘stikke’Betydning og bruk
- skilletegn (.) som avslutter en setning
- tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
- skilletegn ved tidsuttrykk
Eksempel
- han fikk tiden 1.57.05;
- kl. 12.05
- tegn som markerer ordenstall
Eksempel
- 3. opplag;
- Harald 5.
- i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
Eksempel
- lovens § 2 andre ledd tredje punktum
Faste uttrykk
- sette punktum foravslutte
- de har satt punktum for debatten