Bokmålsordboka
publikum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et publikum | publikumet | publikum | publikumapublikumene |
| publikummet | publikummapublikummene | ||
Opphav
av latin publicus ‘offentlig’Betydning og bruk
Eksempel
- museet er åpent for publikum;
- kommunen må informere publikum om endringene
- samling av personer som er til stede for å overvære et arrangement;
Eksempel
- publikum likte seg på konserten;
- han skriver for et stort publikum
- som etterledd i ord som
- konsertpublikum
- premierepublikum