Bokmålsordboka
prøvet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| prøvet | prøvet | prøvede | prøvede |
| prøvete | prøvete | ||
Betydning og bruk
som har hatt mye motgang;
jamfør prøve (2, 4)
Eksempel
- en prøvet mann;
- hardt prøvede letemannskaper fikk endelig hvile