Bokmålsordboka
politikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en politikk | politikken | politikker | politikkene | 
Opphav
fra fransk; av gresk politikos ‘som vedkommer byen, staten’Betydning og bruk
- det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
Eksempel
- drive med politikk
 
- som etterledd i ord som
 - kommunepolitikk
 - rikspolitikk
 - utenrikspolitikk
 
 - prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
Eksempel
- det er klok politikk å vente
 
- som etterledd i ord som
 - asylpolitikk
 - landbrukspolitikk
 
 
Faste uttrykk
- gå politikk i noebli til en politisk sak
- det er gått politikk i saken