Bokmålsordboka
pinse 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en pinse | pinsen | pinser | pinsene |
hunkjønn | ei/en pinse | pinsa |
Opphav
norrønt píkisdagr, trolig gjennom dansk, fra lavtysk pinxten; opprinnelig fra gresk pentekoste ‘femtiende’Betydning og bruk
- kristen høytid som feires den sjuende søndagen etter påske til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene
- jødisk takkefest for kornhøsten