Bokmålsordboka
paradigme, paradigma
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et paradigma | paradigmaet | paradigmaparadigmaer | paradigmaene |
| et paradigme | paradigmet | paradigmer | paradigmaparadigmene |
Opphav
fra gresk ‘mønster, eksempel’, av para- og deigma ‘bilde, visning’; jamfør para-Betydning og bruk
- tenkemåte;mønster
Eksempel
- de store paradigmene i byutvikling
- i filosofi og vitenskap: tenkemåte og normer som bestemmer de herskende teorier og metoder i en vitenskapstradisjon på et gitt tidspunkt
Eksempel
- dette er et typisk trekk i dagens økonomiske paradigme
- i grammatikk: bøyningsmønster