Bokmålsordboka
bankett 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bankett | banketten | banketter | bankettene |
Uttale
bangketˊtOpphav
av fransk banquet; eller italiensk banchetto ‘liten benk’Betydning og bruk
fornemt, især offisielt, festmåltid
Eksempel
- holde en herskapelig bankett;
- delta på banketten etter prisutdelingen