Bokmålsordboka
overrumple
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overrumple | overrumpler | overrumpla | har overrumpla | overrumpl!overrumple! |
| overrumplet | har overrumplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overrumpla + substantiv | overrumpla + substantiv | den/det overrumpla + substantiv | overrumpla + substantiv | overrumplende |
| overrumplet + substantiv | overrumplet + substantiv | den/det overrumplede + substantiv | overrumplede + substantiv | |
| den/det overrumplete + substantiv | overrumplete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk, opprinnelig ‘overfalle med larm’; jamfør rumleBetydning og bruk
komme uforvarende på;
Eksempel
- overrumple en fiende;
- spørsmålene hennes overrumplet meg
- brukt som adjektiv:
- et overrumplende initiativ;
- en overrumplet keeper