Artikkelside

Bokmålsordboka

ore

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen oreorenorerorene
hunkjønnei/en oreora

Opphav

beslektet med gammelsvensk arþa ‘vidjehank’

Betydning og bruk

på hestesele: gjennomhullet jernstykke eller løkkeformet lærstropp som går ut fra oreringen og fører trekkraft fra hesten til lasset