Bokmålsordboka
ordkløyveri, ordkløveri
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ordkløveri | ordkløveriet | ordkløveriordkløverier | ordkløveriaordkløveriene |
| et ordkløyveri | ordkløyveriet | ordkløyveriordkløyverier | ordkløyveriaordkløyveriene |
Betydning og bruk
det å henge seg opp i ord uten tanke på videre mening og sammenheng;