Bokmålsordboka
øre 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en øre | øren | øre | ørene |
| intetkjønn | et øre | øret | ||
Opphav
norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’Betydning og bruk
- skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
Eksempel
- det er ikke verdt to, fem øre – ingenting;
- ikke en eller et øre – ingenting;
- en krone og femti øre
- om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
- om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie
Faste uttrykk
- på øretnøyaktig
- det stemmer på øret