Bokmålsordboka
øm
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| øm | ømt | ømme | ømme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ømmere | ømmest | ømmeste |
Opphav
jamfør norrønt aumr ‘elendig, ulykkelig’Betydning og bruk
- som verker;
Eksempel
- være øm i kneet etter fallet
- som vitner om kjærlighet;kjærlig
Eksempel
- se på barnet med et ømt blikk
- brukt som adverb:
- hun smiler ømt
- følelsesfull, sentimental
Eksempel
- ømme kjærlighetssanger