Bokmålsordboka
oppriktig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| oppriktig | oppriktig | oppriktige | oppriktige |
Opphav
fra lavtysk ‘opprett, rett ut’Betydning og bruk
ærlig, sannferdig, ekte
Eksempel
- en oppriktig person;
- mene noe helt oppriktig
Faste uttrykk
- oppriktig taltærlig talt, for å si det rett ut