Bokmålsordboka
oppleve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppleve | opplever | opplevde | har opplevd | opplev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| opplevd + substantiv | opplevd + substantiv | den/det opplevde + substantiv | opplevde + substantiv | opplevende |
Opphav
opprinnelig ‘leve til noe hender’Betydning og bruk
- være med på;erfare
Eksempel
- han fikk ikke oppleve frigjøringen;
- vi opplevde mye på turen
Eksempel
- hvordan opplever du din situasjon?