Bokmålsordboka
oppkomme
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppkomme | oppkommen | oppkommer | oppkommene |
| hunkjønn | ei/en oppkomme | oppkomma | ||
| intetkjønn | et oppkomme | oppkommet | oppkommaoppkommene | |
Opphav
norrønt uppkoma ‘det å komme opp eller fram’Betydning og bruk
- underjordisk vannåre som bryter fram i dagen;kilde, olle (1
- i overført betydning: kilde til kunnskap og ideer
Eksempel
- han er et oppkomme av ideer;
- boka er et oppkomme av gode uttrykk