Bokmålsordboka
oppholde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppholde | oppholder | oppholdt | har oppholdt | opphold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppholdt + substantiv | oppholdt + substantiv | den/det oppholdte + substantiv | oppholdte + substantiv | oppholdende |
Betydning og bruk
Eksempel
- jeg skal ikke oppholde deg lenge;
- oppholde noen med snakk
Faste uttrykk
- oppholde segvære (på et sted);
befinne seg;
ha tilhold- hun oppholder seg i utlandet for tiden