Bokmålsordboka
opphetet, oppheta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| oppheta | oppheta | oppheta | oppheta |
| opphetet | opphetet | opphetede | opphetede |
| opphetete | opphetete | ||
Betydning og bruk
- med høyere temperatur enn vanlig
Eksempel
- kinnene hennes var opphetet av feberen
- som er preget av høy aktivitet
Eksempel
- opphetet økonomi
- hissig, opprørt, i sterk uro
Eksempel
- en opphetet diskusjon;
- i opphetede øyeblikk hadde han sagt så mye