Artikkelside

Bokmålsordboka

onn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en onn	onnen	onner	onnene
hunkjønn	ei/en onn	onna	onner	onnene

Opphav

norrønt ǫnn

Betydning og bruk

omfattende, årlig utearbeid på en gård
Eksempel
- reise hjem og hjelpe til med onna
- - høyonn
  - skuronn
  - våronn
periode da en driver onnearbeid
Eksempel
- det er travelt i onna