Bokmålsordboka
offer
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et offer | offeret | offerofre | offeraofrene | 
Opphav
norrønt offr; av ofreBetydning og bruk
- gave til en guddomEksempel- bære fram et offer for Herren
 - som etterledd i ord som
- brennoffer
- sonoffer
- takkoffer
 
 
- frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;jamfør kollekt (1)Eksempel- gi et offer til menighetsarbeidet
 
- uegennyttig handlingEksempel- fedrelandet krever dette offeret av oss;
- det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
 
- person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;Eksempel- bli offer for mord;
- krigens ofre;
- han bli et offer for intriger
 - som etterledd i ord som
- dødsoffer
- gjeldsoffer
- mobbeoffer