Bokmålsordboka
natureng
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en natureng | naturengen | naturenger | naturengene |
| hunkjønn | ei/en natureng | naturenga | ||
Betydning og bruk
udyrket gressmark som blir slått (av og til);
motsatt kultureng