Bokmålsordboka
møye
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en møye | møyen | møyer | møyene |
| hunkjønn | ei/en møye | møya | ||
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk MüheBetydning og bruk
noe som en må slite med;
Eksempel
- med mye strev og møye;
- det er ikke møyen verdt;
- det er spilt møye;
- ha sin fulle møye med noe